Reviews

Vital Weekly

With the release of 'Exhibition #3' UK's Audiobulb celebrates it's third anniversary and what better would be than a compilation? Audiobulb already has a solid reputation when it comes to releasing compilations, always introducing new names. For this one they only have two new signings, but to be honest all names sound new to me (but I think I missed out on some of the releases). All fourteen tracks seem to be operating in the realm of rhythm oriented music, which is a breakaway from the more ambient-dance oriented.

However having said that, this is not fourteen time the same piece. There are differences between the artists, that are sometimes subtle (perhaps even too subtle), but a track like that from Effacer and Another Electronic Musician (that is a great artist name!) - the opening and closing piece - are wide apart. From a mysterious sounding synth and stumbling rhythm to a nice flowing bed of ambient rhythms. Straight forward, in y'r face stomping of Nomad Place to the more complex piano cum melancholy rhythms of Ultre. The rhythm glitch of Build or the Ikeda glitch of Bllix. This is a great guide for would be label owners or festival organizers looking for new talent. 

Textura

Exhibition #3  celebrates Audiobulb Records' third year of activity with a fourteen-song collection of its artists' explorative works. Naturally we expect to hear ambient settings and electro-acoustic pieces during the hour-long set, but perhaps the biggest surprise is the inclusion of uptempo cuts, like Cedar A.V.'s “A Talon for the Flywheel (Remix for the Roots of Orchis)” whose rollicking percussive sway invites a post-rock label as much as any other. In addition, recent signing Nomad Palace drops one of the strongest tracks in “Some of Their Backs Were Frozen,” a burbling slice of bass-heavy Dabryesque propulsion that's over too quickly. Equally distinctive, Ultre's “Cinece” merges elegant piano episodes with bold rhythm clatter and violent string scrapings. Elsewhere, hiccupping fields of voice snippets and instrument fragments coalesce in glitchier treatments like Rodolphe Kuffer's “Leucippe” while a vaguely African feel courses through Calika's “Blue Stem Crater” and Bllix's “Defailir” exudes a delicate breeziness reminiscent of Plaid.

At times one wishes the contributors would ease up on the glitch dimension, though. The soft melodies in Marion's “Detache” hardly require the incessant chatter of clicks for accompaniment, and the glistening harp patterns in Taavi Tulev's “Kontakt” are almost negated by the song's unsubtle throb. The album is sequenced effectively, though, gravitating conspicuously into quieter zones during its final third before vaporizing with Another Electronic Musician's “This Time” at disc's end. Also featuring contributions from Effacer, Build, Disastrato, and Henry Leo Duclos, Exhibition #3's quality and range bolster Audiobulb's reputation as a legitimate experimental label.

Sonic Curiosity

Featured on this collection are tracks by: Effacer, Nomad Palace, Rodolphe Kuffer, Build, Calika, Disastrato, Blix, Cedar A.V., Ultre, Henry Leo Duclos, Taavi Tulet, Diagram of Suburban Chaos, Marion, and Another Electronic Musician.

This release offers a variegated selection of abstract ambience, glitch, groove experiments, and acoustic weirdness. There's a fair mixture of atonal with harmonic, not to mention the presence of overtly hostile noise. Electronic bloops conspire with severe e-perc to create edgy compositions guaranteed to disturb. Other pieces throw structure out the window as they explore vehement cacophony. 

Whether the instruments of choice are manhandled traditional instruments or machinery dedicated to  generating unearthly sounds, the results exhibit a unity of disdain for commercial pop or rock fashion.

A decent glimpse into the subculture of musicians who aspire to agitate.

Hissig

Det engelske plateselskapet Audiobulb har i snart tre år levert såkalt eksperimentell elektronika, noe som egentlig kan bety hva som helst. En rask titt på platecoverne gir derimot en god pekepinn på hvordan musikken høres ut. Hver av deres tre ”utstillinger” og kompilasjonene Switches og Intricate Maximals har hatt insekter på forsiden og nitidige disseksjoner av dem på baksiden. Dette har ført til at jeg for min del assosierer de mikroskopiske, uhyre detaljerte, glitchfylte komposisjonene med manisk kravlende småkryp.

Musikken som utgis på Audiobulb er full av paradokser. Lydpalletten til artistene er minimal, men samtidig, hvis man spisser ørene, åpenbares nærmest en eksplosjon av nyanser. På samme måte som at insekter blir uhyre komplekse under lupen, er Rodolphe Kuffers spor ”Leucippe” fylt med en overraskende mengde finurlige detaljer som først blir hørbare etter gjentatte lyttinger. Forvrengte gitartoner og bruddstykker av kvinnevokaler kjemper for å ikke å drukne i digitale rytmespiraler.

Fjorårets Small Talk Kills Me av Calika var den første CD-utgivelsen fra en soloartist på Audiobulb, men jeg syntes den var litt skuffende. Her leverer artisten derimot en vakker sang med manipulerte vokalinnslag. Et annet høydepunkt på Exhibition # 3 er Nomad Palaces ”Some of Their Backs Were Frozen” som med lavmælte orgeltoner og det man på engelsk ville kalt ”crunchy beats”, som gir meg assosiasjoner til Chris Clark.

For de fleste av artistene på Audiobulb er rytmene langt viktigere enn melodiene. Det resulterer i rytmefigurer som er så komplekse at de nærmest blir arytmiske. Henry Leo Duclos’ ”Skeleton Hope” er et prakteksempel på akkurat dette. Han nøyer seg med å hinte til melodier ved hjelp av forsiktige  ambientstemninger, men veier opp ved å lage rytmer som vrir og vender seg på fullstendig uforutsigbart vis.

Stykkene på Exhibition # 3 er tydelig maskinproduserte, men på grunn av artistenes avsky for den elektroniske musikkens repetitive natur, blir resultatet likevel mer organisk enn det som er vanlig i denne sjangeren. De mest vellykkete verkene i ”utstillingen” er de som lykkes i å blande de elektroniske abstraksjonene, med konkrete akustiske melodier. Debutanten Taavi Tulev bruker fragmenter av elektronisk gitar, xylofon og noe jeg antar er mandolin, mens en annen nykommer, Ultre, spiller piano og skraper på fiolinstrenger over nervøse, rykkende rytmer.

Trioen Cedar A.V.s låt ”A Talon for the Flywheel” er skapt etter mal av Four Tet. Over tilbakelente jazzete rytmer spinner han, som den anerkjente folktronikakomponisten, et vev av gitarharmonier. Og idet jeg tenker at det som ville ha gjort ”A Talon for the Flywheel” fullkommen, er en hornseksjon - så kaster Nicholas Sanborn, Nate Zabriskie og Erik Schosteren en forvrengt synth inn i miksen som i aller høyeste grad gjør samme nytten! Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk foretrekker Cedar A.V. fremfor Kieran Hebden.

Exhibition # 3 er en godis for alle de som liker glitchfylt elektronika, men som oftest synes at Venetian Snares’ drill ’n bass lukter litt for mye av tenåringsaggressivitet. Jeg vil ikke anbefale ”utstilling nr. 3” for folk flest, men jeg vil råde alle til å ta en tur innom plateselskapets hjemmesider for å lytte til deres mp3-utgivelser.